“Bestialitetens historie i Butoh”
“El momento de veritad er det viktigste dreiepunkt i alle rettsaker; det øyeblikk som avslører kampens sanne karakter -: at den til syvende og sist er en kamp på liv og død. Det viser også rettens virkelige ansikt: I løpet av prosessens faser klarner skritt for skritt sannheten, og ved hvert møte med sannheten, dør en løgn, et håp, et ønske…” Frihetens øyeblikk
En overføring fra roman-narrativ til Butoh dans. Verket er basert på Jens Bjørneboe sin trilogi Bestialitetens historie, som er en brutalt naken beskrivelse av verdenshistorien og menneskehetens forferdelige handlinger. Dette blir en forestilling med tre dansere og en musiker på scenen. Et dypdykk inn i trilogien gir utløp til en mørk og dyster forestilling som belyser temaer som rasisme, vold og undertrykkelse, det hele gjennom å oversette Bjørneboes misantropiske skildringer av menneskeheten til Butoh dansens kroppslige poetiske transmutasjon. I forestillingen brukes Bjørneboes billedlige skildringer fra bøkene til å skape Butoh koreografi. Forestillingen oppstår gjennom et samarbeid mellom forfatter Endre Ruset og dansekunstner Tove-Elena Nicolaysen.
Bjørneboe og Butoh
Jens Bjørneboe er en norsk forfatter og Tatsumi Hijikata en japansk koreograf, de to har mye til felles som kunstnere. Begge graver i dypet, de graver i mørket, og de er ikke redde for å vise fram nettopp mørket. Butoh er blitt kalt mørkets dans, men det er ikke fullt lysets dans. Lyset og mørket er to sider av samme sak. Det er sentralt i Butoh, det er sentralt hos Bjørneboe, og det er sentralt for Nicolaysen.
“Å få sette sammen Bjørneboe og Butoh på scenen er for meg en reise hjem. Til sørlandets fine hvite trehus, med alt som ligger inni, under og mellom dem. Til det som råttner og det som atter spirer.” Tove-Elena
Om 52 Hertz Hybrid Art/ Tove-Elena Nicolaysen:
Jeg er dansekunstner basert i Grimstad. Påvirket av min krysskulturelle bakgrunn, søker jeg aktivt etter uttrykk med lenker til mine norske og chilenske røtter gjennom Butoh-dans. Jeg danset Butoh for første gang i år 2000, på dette tidspunktet fant jeg ingen aktive Butoh-aktører i Norge og jeg flyttet til Barcelona hvor jeg lærte av over 25 japanske og internasjonale Butoh-koreografer. I min fordypning i Butoh, utfordrer jeg bevegelses materiale i møte med andre former. Forestillinger vokser frem i forlengelse av prosessene, verkene er tverrkunstneriske og innebærer elementer fra teater, performance og visuell kunst. Slik utvides stadig min forståelse av hva Butoh er. Tematisk er jeg opptatt av det undertrykte. Ved å stille kritiske spørsmål til det etablerte har kunsten en samfunnsmessig funksjon. Jeg anerkjenner skjønnheten og styrken i vår skjørhet som mennesker, og forteller om våre indre strukturer, instinkter og motsetninger i et poetisk og oppriktig uttrykk. Jeg stiller spørsmål rundt menneskets ondskap eller galskap, som rusmisbruk, utenforskap og annerledeshet. Jeg utvider det instinktive kroppsspråket i en kropp ved å finne nye kilder for bevegelse, på søken etter spor av livskraft og det råe i menneskekroppens ubevisste språk. Kildene kan være historier, malerier, lyd og kroppens egne minner.
Forestillingen spilles på Verkstedhallen, bak Teateret i Kristiansand
Takk til et fantastisk kunstnerisk team.
Koreografi og prosjektledelse: Tove-Elena Nicolaysen
Medskapende dansere: Tonje Sannes, Irene Ingebretsen og Magnus Sparsaas
Medskapende dramaturg: Endre Ruset
Scenografi og kostyme: Kristine Gjems
Lysdesign: Svein-Inge Nergård
Komponist og utøvende musiker: Ole Ivar Jørgensen
Fotograf: Karolina Bieszczad-Stie
Grafisk design: Inger Lisa Sannes
Lydtekniker: Moisés Gadea
Takk til: Karolina Bieszczad-Stie og Minoru Hideshima.
Produsent: 52 Hertz Hybrid Art
Støttet av: Kulturrådet, Fond For Lyd og Bilde, Fond For Utøvende Kunstnere, The Scandinavia Sasakawa Foundation, Kristiansand Kommune, Agder Fylkeskommune, DTS/Kulturdepartementet og Scenekunst Sør.